søndag 23. februar 2020

The Monsters We Deserve av Marcus Sedgwick

The Monsters we deserve - Marcus Sedgwick "Do monsters always stay in the book where they were born? Are they content to live out their lives on paper and never step foot into the real word?"

En navnløs forfatter har skrivesperre. Han reiser til de franske alper, til området der Mary Shelley skrev den klassiske grøsseren Frankenstein. I ensomheten på fjellet søker han inspirasjon. Han skal skrive om Frankenstein til bokens 200 års jubileum, men han kritiserer den, slakter den. Hvorfor er han så negativ?
Etter hvert isolerer han seg helt og karakterene fra Frankenstein snakker til han. Besøkene endrer hans syn på boken om Frankenstein og Frankensteins monster. Og han får et nytt syn på seg selv i sin rolle som forfatter. Men hvor kommer sporene i snøen fra?


"Knowledge is knowing that Frankenstein is not the monster in Mary`s novel. Wisdom is knowing that Frankenstein IS the monster in Mary`s novel." 
 
The Monsters We Deserve er en bok det er vanskelig å klassifisere. En roman om å ikke få til å skrive og om hvordan en forfatter skriver en bok (skikkelig meta), en hyllest til Mary Shelley, en kjærlighetserklæring til boken Frankenstein i essayform, en fabel og en marerittaktig erkjennelse om at vi alle kan bli et monster er bare noen av mine forsøk på å beskrive den. 

"Almost everyone has an inborn need to create; in most people this is thwarted and forgotten, and the drive is pushed into other actives that are less threatening, less difficult, and less rewarding. In some people, the need to create is transmuted into the need to destroy."

Relasjonene mellom forfatter og verk og mellom forfatter og leser er interessant. Har forfattere ansvar for det de kreerer?
Marcus Sedgwick skriver vakkert. Boken kan virke noe pretensiøs og den mangler et godt plott, men det overskygges av den er deilig annerledes og har atmosfære som i en gotisk spøkelseshistorie.
The Monsters We Deserve er ikke skummel, men det spenning i teksten. Jeg leste den i ett.

Det er for lenge siden jeg har lest Frankenstein. Jeg ble fristet til å lese den på nytt. Dette var min første bok av Sedgwick, men blir ikke den siste. Jeg liker det enkle, effektive og tøffe omslaget. Boken har flere vakre og uhyggelige illustrasjoner.

Head of Zeus 2018/ 262 sider/ kjøpt (Book Despository 2019)

Marianne Augusta

6 kommentarer:

  1. For en spennende bok du har lest, ble skikkelig fristet her. Coveret var skikkelig skummelt, så hvis handlingen har litt spøkelseshistorie over seg så er jeg med :) Han har gitt ut masse bøker ser jeg, men det ser ikke ut som han er oversatt til norsk.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det var omslaget jeg falt for :) Og da er det ekstra fint når innholdet matcher. Boka er ikke skikkelig skummel, men småcreepy er den.
      Jeg tror de fleste bøkene han har skrevet er YA.

      Slett
  2. Denne virker interessant. Jeg har lest Frankenstein, og vært i Shelley/Keats museet i Italia-Roma:http://www.keats-shelley-house.org/en/history

    SvarSlett
    Svar
    1. Boka var iallefall interessant for meg :) Mary Shelley blir framtilt bra i boken - og det liker jeg. Ofte har jeg lest ca "kona til Keats skrev ...". men i denne boka får hun den plassen hun fortjener.
      Så moro at du har vært på det museet. Jeg har vært i Roma flere ganger, men aldri fått somlet meg dit. Verdt å dra dit?

      Slett
    2. Høres bra ut. Kvinner den gang hadde det ikke så enkelt.. Rollen hennes var vel å pushe bøkene til ektemannen Shelley, selv om hun skrev på si.
      Absolutt verdt å ta en titt i museet. Dødsmasker, bibliotek, skrivestue etc..
      Kan godt ta en tur til dit jeg. Ligger nederst ved Spansketrappa så det er lett å finne, til høyre hvis du står nede og ser opp.

      Slett
    3. Heldigvis har det endret seg ... :)

      Neste gang jeg er i Roma skal jeg gå innom. Å se forfatteres bibliotek er helt spesielt. Takk for tips, Anita

      Slett