torsdag 13. februar 2020

Syng, gravløse, syng av Jesmyn Ward

Syng gravløse syng - Jesmyn WardI det fiktive området Bois Sauvage i Mississippi-deltaet bor Leonie med barna Jojo og Kayla. Det er  Jojo (13) som gir Kayla (3) omsorg. Leonie lever i sin egen rusboble. Barnas far Michael er i fengsel og hans hvite familie ønsker ikke kontakt med barnebarna. Leonis mor Mam ligger for døden og hennes far Pop forsøker å holde familien mett og samlet. Det er han som er Jojos farsfigur.

Jojo er en interessant karakter, sensitiv og smart. Hans følelser bærer boken. Hans innestengte sinne mot foreldrene, den gryende seksualiteten.
Flere i familien kan se og høre gjenferd. Leonie ser sin døde bror når hun er rusa. Jojo ser en ung gutt, Richie, som bestefaren møtte i fengsel. Spøkelsene forstyrrer, krever oppmerksomhet.

Syng, gravløse, syng av Jesmyn Ward er vemmelig og vond. Det er omsorgssvikt og overtramp. En bok om sorg. Så helvetes mye sorg og savn. Men også kjærlighet. 
Boken er om vekten historien har på vår nåtid, en kritikk av de svarte fattiges liv i sørstatene og en spøkelseshistorie. Ispedd litt magisk realisme og en road trip. Boken tar opp viktige temaer som rasisme, klasseskiller og fattigdom. Dop og vold. En del av den amerikanske hverdagen for mange.
Best likte jeg utforskningen av relasjonene mellom foreldre og barn.

Jeg ønsker å like boken mer enn jeg gjør, men jeg får det ikke til. Det er for mange små ting som irriterte meg, som samlet seg til en monoton masse av ord jeg slet med å komme meg gjennom. For meg prøvde Ward for hardt ved å ta med for mange temaer, for mange sjangre. Syng, gravløse syng ble for snakkesalig og overforklart.

Ingen i denne historien er fri. Alle sitter fast i en gjørme av grå tafatthet. Ingen av karakterene har noen form for utvikling. Stillsand. Jeg savnet humor og variasjon.

Boken har vunnet flere priser og har blitt høylytt hyllet så forvnetningene mine var nok for høye. Anbefales (om du ikke henger deg opp i små skurringer som jeg gjør).

Astrid Terese skrev så fint om boken at jeg måtte lese den.

Aschehoug 2020/ (Sing, unburied, sing 2017)/ 279 sider/ lånt på biblioteket

Marianne Augusta

12 kommentarer:

  1. Åh,denne ligger klar på Kindle etter at jeg har hørt flere booktubere snakke om denne- etter å ha lest omtalen din tenker jeg at den kan ligge i ro en stund til selv om den har tema jeg syntes er interessante å lese om.
    Det er masse bøker som frister og snart foreligger langlisten til den internasjonale bookerlisten.... Her går det for det meste i lydbøker og Lucinda Riley av alle ting- trodde ikke at jeg skulle like de bøkene om de syv søstrene men det gjør jeg altså og holder på med bok nummer fire. Lucia Berlin prøver jeg å spare litt på, en ren fryd å lese novellene hennes.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg eier ikke sannheten; jeg er en krevende og pirkete leser. Les Astrid Terese sin positive omtale. Boken fortjener å bli lest for de viktige temaene.
      Lucinda Riley har jeg ikke prøvd meg på, men ser det er mange som blir fanget i de syv søstrenes verden. Så noe må det jo være :)
      Ja, Bookerpris bøkene blir avslørt om et par uker. Jeg har pleid å lese dine innlegg og gjette på hvilke bøker jeg kommer til å lese.
      Det er godt det er bøker som frister :)

      Slett
    2. De bøkene vi begge har lest innbiller jeg meg at vi har hatt noenlunde lik opplevelse av og det er vel på det grunnlaget at jeg tenker den kan ligge litt til.Og,det kan godt være at jeg liker den bedre enn deg, den som leser vil se. Det å være en pirkete og krevende leser er en god ting tenker jeg, og når man leser såpass mye som vi gjør så blir man kanskje noe mer kritisk etter hvert også, i hvertfall får jeg nesten håpe det.
      Mangler heldigvis ikke på bøker å lese eller lysten til å lese dem og godt er det. Angående Lucinda Riley er det ingen stor litteratur men fin underholdning hvor det ofte er de historiene fra gammel tid som er de beste og interessant med mytologien rundt de syv søstrene.

      Slett
    3. Gode ord. Takk! Fortell meg hvordan din leseopplevelse var om du leser boken
      Vi kan ikke bare lese vanskelige klassikere, det er lov å bare kose seg med en bok også. Og det virtker som om Riley bøkene er kos for mange. Gresk mytologi?

      Slett
  2. Syng Gravløse Syng likte jeg så godt tittelen på at det er ei bok jeg sannsynligvis ville plukket opp pga framsiden alene. Jeg liker temaene, vet ikke ennå om jeg er like pirkete som deg, men må bare notere boka foreløpig. Det er litt for mange bøker som ligger og venter, og så kommer Booker-lista som jeg alltid kaster meg ivrig over i utgangspunktet. Mindre ivrig etterhvert, har jeg erfart. Jeg er ikke alltid helt på nett med Booker-utvalget som gjøres, men er like optimistisk hvert år. Noen år har vært (for min del) gode, andre direkte dårlige. Fjoråret var en stor skuffelse for meg. Godt jeg allerede har glemt det ;) Kaster du deg over Booker-kjøret i år?

    SvarSlett
  3. Når det blir for mange bøker i kø blir det kaos. Jeg leser ca 10 bøker samtidg og prøver å ikke ha flere enn ca 30 i kø (men den stabelen endres daglig). Syng, gravløse, syng snek raskt i køen hos meg etter å ha lest Astrid Tereses omtale. Har du lest den? Les boken - den er viktig!
    Jeg følger med på Booker utvalget, men bryr meg ikke om å lese de bøkene der og da. Jeg leser girl woman other nå. Lest den?

    SvarSlett
    Svar
    1. 10 samtidig? Ugh. Jeg klarer bare tre - lyd, ebok og papirbok - ellers så ramler jeg utpå. Trenger kontinuitet, ellers glemmer jeg for fort ;) Jeg har lest Girl Woman Other. Jeg syns den var ok, helt grei. Men den tok meg ikke akkurat med storm. Hva syns du om den?

      Slett
    2. Du er heldig som klarer å lytte til bok og kan lese på skjerm. Ved lytting har jeg mistet fokus innen det har gått fem minutter. Jeg må ha den fysiske boken for å holde meg i ro og må ha flere å velge i. Bra vi er ulike lesere :)
      Så langt liker jeg Girl .., men uvant med fravær av store bokstaver i begynnelsen av setninger og ikke tegnsetting. Liker at hun prøver å gjøre noe annerledes, men usikker på om boka har gitt meg "noe" til nå - men over halvparten igjen. Har du lest Atwood sin fra i fjor?

      Slett
  4. Pustet nesten litt lettet ut da jeg leste denne omtalen din. Jeg lytter til boken om dagen og spør meg selv "hva kommer all viraken av?". Handlingen når ikke inn til hjerterota, selv om noen av relasjonsskildringene er fine. Ha en nydelig fredag Marianne Augusta :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det spennende hva som gjør en bok fengende for noen og ikke for andre. Jeg henger meg nok for mye opp i plot og fortellertekniske detaljer. Jeg kunne skrevet så mye mer om at fortellerstemmene med hvert sine kapitler var for like, at stemmene/ordene ikke matchet karakterene og hvorfor var Richies historie i kursiv og så i eget kapittel?
      MEN - jeg mener boken er verdt å lese
      Ha en nydelig fredag du også, Tine. Dagens høydepunkt blir en kveldstur på biblioteket :)

      Slett
  5. Her hadde vi absolutt en ulik opplevelse :-) Jeg sliter mer med å komme igjennom den første boken. Den fenger meg ikke så godt som den burde gjøre - "burde", for et tåpelig ord :-) Jeg er veldig enig i den følelsen av at karakterene sitter fast, det virker ikke som de har så mye håp om forandring.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg liker når lesere har ulike opplevelser av å lese samme boken. Det er spenennde med hvilke ting vi tar med oss fra en bok. Jeg er glad for at du likte Syng ..., den fortjener lesere!
      Burde er et tåpelig ord, men en ekte følelse det er vanskelig å bli kvitt :) Jeg følte også at jeg burde like denne bedre. Kanskje jeg vil like den første best ... :)
      Det siste du skriver er viktig for meg. Når hovedpersonene i en historie er ikke har endret seg noe i løpet av en historie - er det da en roman som er verdt å fortelle?

      Slett