søndag 2. februar 2020

Fabrikken av Joanne Ramos

Fabrikken - Joanne Ramos Golden Oaks er en babyfabrikk. Fattige kvinner bærer fram barn for rike kvinner. Det er en vinn - vinn situasjon. Eller?

Filippinske Jane er en av kvinnene vi møter. Ved å være surrogatmor kan hun på ett år tjene mer enn hun gjør som barnepike. Hun har en liten datter å forsørge. Datteren bor sammen med Janes kusine.
På Golden Oaks får kvinnene leve som i et spa - men de er under konstant overvåkning. De signerer kontrakter som gjør dem kun til verter og de mister sin identitet og rettigheter. De kan ikke forlate området. De er ikke lenger frie kvinner.

Fabrikken er samfunnskritisk og gjør at leseren bør reflektere over temaer som klasseskiller, forskjellsbehandling og makt. Boken har blitt sammenlignet med Atwood og den typen dystopier. Jeg er overbevist om at bokens innhold allerede eksisterer.
Joanne Ramos er ikke helt på linje med Atwood, men dette er hennes debutroman. Boken kjennes noe uforløst. Jeg savnet mer temperament, det ble (for meg) litt for koselig til et så seriøst tema.  

Å lese om Jane som ikke kunne ha kontakt med sin lille datter var trist. Portrettene av kvinnene er det jeg likte best med boken. Personligheten vist i de små detaljene. Språket er rent og ukomplisert. Fabrikken er lettlest og viktig. Selv med det jeg mener "mangler", er det en god roman jeg hadde glede og nytte av å lese.
Jeg liker godt det enkle og effektive omslaget.

Tone har skrevet om boken. Oppdatert: Astrid Terese har skrevet fint om Fabrikken.

Vigmostad & Bjørke 2020 (Originaltittel: The Farm -2019)/ 472 sider/ fra forlaget

Marianne Augusta

19 kommentarer:

  1. Herlig omtale Marianne! jeg ville si huff, denne må jeg visst lese. Spennende og grufullt tema, bestiller den med en gang :)

    SvarSlett
  2. Spent på hva du vil synes om Fabrikken. Den er mye mildere enn En tjenerinnes beretning, men setter fint fokus på temaet.

    SvarSlett
  3. Jeg ble nysgjerrig på denne boken til tross for dine "innvendinger",absolutt viktig tema og bra at det skrives om.

    SvarSlett
    Svar
    1. Bra du har lyst til å lese boken uansett mine innvendinger. Jeg er nok litt kritisk. Når du kan - les gjerne min omtale av On Earth ... og se om jeg er for kritisk der

      Slett
  4. Nettopp lest, bra omtale og jeg syntes ikke at du var for kritisk. Dessuten er det fint å være litt kritisk til bøkene en leser, og det blir man vel også når en leser så mye som det vi gjør.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, Beathe! Det er bra du ser det positive i å være litt kritisk. Når jeg tenker etter liker jeg det også hos andre når de skriver omtaler, at de er litt kritiske og ikke kun skriver at alt er flott og fint.

      Slett
    2. Ja,det gjør jeg også og prøver i hvert fall å få frem hva som ikke fungerer og hva som eventuelt gjør det. Når man først skal skrive omtaler og legge dem ut tror jeg det er viktig å være ærlig om bøkene. Jeg har slaktet flere bøker men i ettertid har forfatterne kontaktet meg når de har skrevet nye bøker, så jeg tror de liker at man er ærlig selv om det sikkert ikke er gøy å "bli slakta".


      Slett
    3. Kommenterte inne på innlegget angående On Earth...men jeg har tull med google så den ble ikke publisert så jeg prøver å legge den ut her i stedet.
      Nettopp denne "stream of consiousess" gjorde at jeg tenker at mesteparten er basert på forfatterens egne erfaringer. Når man skal fortelle litt av livshistorien sin kommer gjerne ting ut litt sånn hulter til bulter slik det delvis gjorde i denne boken. Mye trist å spore i boken som du sier og jeg ble helt satt ut av volden som plutselig ble nevnt, veldig sårt og vondt å lese.
      Jeg lånte boken på ebokbib, men skal skaffe meg den slik at det blir enklere å plukke den opp på nytt.

      Du har skrevet veldig fint(som alltid) om boken og jeg er enig med deg, en helt perfekt bok var det ikke men likevel gjorde boken veldig inntrykk på meg."
      "

      Slett
    4. Ærlighet fungerer. Det er bedre med konstruktiv slakt enn overfladisk ros.
      Jeg har lest On Earth ... for tredje gang. Og den er fortsatt ikke perfekt. Det er noe med å elske en person - som moren hans - selv om de skader som fascinerer meg.
      Takk for bra kommentarer, Beathe!

      Slett
  5. Jeg har sett litt på den og det er et viktig og trist tema, men usikker på om boka er noe for meg Hva sier du? =)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg tror ikke denne er for deg, Ina. Selv om boka helt klart er verdt å lese. En dag skal jeg finne en skremmende bok til deg :)

      Slett
    2. Haha. Takk for ærlighet. =) Rop ut når du finner noe skremmende.

      Slett
  6. Leste om og vurderte denne da VB-forlaget sendte nyhetsbrev, men slo det fra meg, selv om tematikken forsåvidt er interessant, men prøver å være streng med meg selv om hva jeg velger å lese for tiden. Ser fortsatt ut som jeg kan vente med denne..

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg er glad for at jeg leste boka. Lærte mye og ble påmint hvor heldig jeg er. Boken var lettlest selv med nesten 500 sider.
      Men enig i at det er viktig å lese det man ønsker og ikke ta imot bøker en ikke tror blir lest.

      Slett
    2. Ja, det er noe med det. Prioriteringer.

      Slett
  7. Denne måtte jeg bare lese med en gang så jeg lastet den ned på Book bites (Den nye appen bilioteket mitt skal bruke). Det er ikke helt det samme å lese på mobilen som i en papirbok, men jeg har tenkt å bli flinkere på å ikke fylle bokhyllene mine med bøker jeg ikke får lest.
    Takk for tips Marianne, jeg gleder meg til å finne ut hva jeg synes.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg gleder meg også til å finne ut hva du synes :)
      Book bites må jeg sjekke ut. Jeg sliter med å lese på skjerm, men jeg forstår behovet for ikke å ikke drukne i hauger med bøker. Og kanskje får jeg det til i korte strekk. Hvor lenge klarer du å lese på skjerm ?

      Slett
  8. Lastet ned den på eBokBib for noen dager siden. Synd å høre at den var litt daff. Den høres egentlig litt ut som Ishiguros Never Let Me Go. Har du lest den? (vil ikke si hva den handler om in case not).

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har lest og frydet meg over Never let me Go. Fabrikken mangler den "sjokkerende" delen som Never let me Go har.
      Daff er et dekkende ord. Fabrikken er viktig og lettlest, men ja litt daff :)

      Slett