søndag 22. september 2019

Cherry av Nico Walker

Cherry Nico Walker
Cherry har en sårbarhet som river leseren i biter. En åpenhet som er brutal. Livet er rått i denne boken. Romanen Cherry er et stygt og uromantisk stykke virkelighet fra Amerika. 

En ung navnløs mann kommer hjem fra Irakkrigen med PTSD. Han blir hektet på heroin, raner banker og havner i fengsel. Plottet er klart fra begynnelsen, Historien er basert på forfatterens eget liv. Nico Walker skrev boken fra fengsel. Spenningen ligger ikke i hvordan historien ender, men hvordan forfatteren formilder historien.

Hovedpersonen  "får det ikke helt til". Han er apatisk og lar det meste flyte. Han vokste opp i en "trygg og normal" familie, men droppet ut av skolen. Ruset seg. Han var misbruker før han vervet seg til militæret. Han ønsker å være et godt menneske og en god kjæreste, men mislykkes. En rytme avdesperasjon, dårlige valg og selvforakt.

Denne unge mannen er ikke lett å like, men han virker ekte og gjenkjennelig i sin tafatthet. Teksten er sjelden sentimental og den er ikke moraliserende. Det er befriende. MEN - Kvinner er kun tilbehør i denne boka. De er alle beskrevet som løse og har ingen egen verdi. Det er ukomfortabelt å lese. Det er også ukomfortable scener fra krig - og dophelvetet.

Denne boken er ikke for alle. Språket er upolert. Noen vil mene språket er dårlig. Til tider ble teksten for repeterende, til tider ble det kjedelig. Intensiteten og gjentakelsene i mix gjør at historien kjennes autentisk. Jeg kjente spenningen i kroppen når jeg leste. Som med There There er humoren tilstede som en slags demper på smerten. Og det er håp.

Det er nødvendig å snakke om opioid epedemien og om hvordan livet er etterpå for de som har vært utstasjonert i krig. Vi alle trenger å lære mer. Forstå mer. Vi bør alle rives i biter av å lese om virkelighetens stygge sider i blant. 
Jeg er usikker på om dette er den rette boken å lære av. 

Om 1 år er forfatteren ute av fengsel og jeg er spent på hvor livet og litteraturen vil føre han videre.

"People kept dying: in ones and twos, no heroes, no battles. Nothing. We were just the help, glorified scarecrows; just there to look busy, up the road and down the road, expensive as fuck, dumber than shit."

 "The rigs in the cupboard are all blood-used and crooked, like instruments of torture," 

Knopf  2019/ 317 sider/ debutant/ filmatiseres

Marianne Augusta

6 kommentarer:

  1. Oj, denne fikk jeg veldig lyst til å lese! Av og til er det slik at det er selve histoien som er viktig og ikke språket som sådan(selv om dårlig skrevne bøker kan være en prøvelse for alle og enhver)

    Hører jo mange fortellinger om ettervirkningene etter å ha vært i krig, mange blir jo ødelagt for livet. Du har helt rett,vi som ikke har opplevd slike ting trenger kanskje å bli revet litt i, lære litt.
    Det skal jeg også når jeg nå skal sitte meg ut i solskinnet å lese "jeg skal passe på deg", en mors kamp for sin rusavhengige datter og som bestemmer seg for å kjøpe heroin til henne - det skal bli spennende lese om hvorfor hun tok akkurat det valget.

    Ha en fin søndag :-)

    SvarSlett
  2. Jeg tenker ofte på hvor heldig jeg har vært. Å oppleve at ens datter er narkoman må være forferdelig. Å ta det vanskelige valget å kjøpe heroin for henne ... vanskelig å vite hva vi ville gjort i samme situasjon.
    Tror det er viktig at vi prøver å forstå andres utfordinger og andres valg, ja. Og om andre gjør det samme, kan de kanskje lettere forstå mine utfordinger og valg. Mer kunnskap fører kun til gode ting tenker jeg.
    Om boka er tung håper jeg du koser deg i septembersola, Beathe :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Heldivis ingen av mine som har havnet opp i slike ting og det er jeg uendelig glad for. Har levd med denne problematikken i familien så kjent stoff er det, går overraskende greit å lese selv om det selvsagt er vondt, man føler med denne moren, helt klart. Viktig med kunnskap for lettere å sette seg inn i andres utfordringer og valg.

      Slett
    2. Det er sterkt og viktig at hun forteller sin historie. At alle blir hørt.

      Slett
  3. Det er ofte spennende å lese bøker med karakterer som ikke appellerer til en. Flott omtale Marianne Augusta!

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er sant. Å jakte ltt på hvorfor karakteren appellerer. Takk!

      Slett