onsdag 26. juni 2019

The Chalk Man av CJ Tudor

Jeg leser en bok eller to i uka. Det er ikke mye. Men det er nok. Jeg er i en periode hvor de fleste bøkene jeg leser ikke blir favoritter. Jeg blir underholdt, men det er noe som mangler. Sånn var det med The Chalkman også.

Hemmeligheter har det med å bli avslørt
De 5 vennene Eddie Munster, Fat Gav, Hoppo, Metal Mickey og Nicky er 12 år i 1986. En sommerdag finner de biter av liket til en tenåringsjente. Den dødes hode blir ikke funnet.
Vennegjengen bruker kritttegninger som et hemmelig kommunikasjonsmiddel (så de eldre guttene ikke skal forstå og ødelegge).

Eddie er hovedperson og forteller. I nåtid - 30 år senere er han en litt forsoffen ungkar og lærer. En barndomskompisene vil skrive en bok om hendelsene og det vekker til live marerittminner og nye tragedier.
Kritttegninger dukker opp. 30 år senere. Hvorfor?  Og hvor ble det av hodet?

Språket i boken flytter lett. Skrivestilen minner meg om Stephen Kings oppvekstskildringer. Nostalgi ala Stand by me. Stephen King har også en blurb: "If you like my stuff, you´ll like this"

Kapitlene veksler mellom nåtid og fortid.  Jeg koste meg med kapittlene der de er unge. De kapitlene kjennes autentiske og levende.
Kapitlene fra nåtid var dårligere konstruert og gjennomført synes jeg. Det tok litt for lang tid før det ble spennende på det ytre plan. Hovedplottet ble aldri interessant og for mange plottwister gjorde det (forvirrende nok) forutsigbart.

Alt i alt var det grei, men noe lunken underholdning. Og ble det ikke vel mange hemmeligheter? Måtte ALLE ha en hemmelighet?
Det er noen uker siden jeg leste denne boka. Og rett etter lesingen likte jeg den godt, men jo mer jeg tenkte på historien jo mer irritert ble jeg. Usikker på om det handler om boka eller meg så jeg stopper her. 

Anita og Tine er to av mange som har skrevet om denne boka

Debutroman 2017 På norsk 2018 med tittelen Krittmannen 337s  Kjøpt på Ark Østbanehallen (3 for 2)

Marianne Augusta

2 kommentarer:

  1. Som du vet, likte jeg den godt. Men noen ganger fenger jo svært lite,,,, Takk for link.:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er sant, Anita, det hender det er leseren og ikke boka :)

      Slett