mandag 20. mai 2019

Lullaby av Leila Slimani

Den perfekte barnepiken Louise gjør livet lettere for en familie i Paris. Men - en dag dreper hun barna. Hvorfor?

Lullaby er en roman med drap. Boken er ikke spenningkrim eller thriller. Den er et studie i ensomhet og overlevelse. En skildring av depresjon som utvikler seg til desperasjon.

Boken starter med "The baby is dead". Noen ganger dukker det opp en historie hvor du får vite slutten helt på begynnelsen. I Lullaby fungerer det. Historien sugde meg inn og jeg ville forstå hvorfor barnepiken Louise drepte barna hun passet på.

Det mest interessante med Lullaby er karakterene. Samspillet mellom foreldrene Myriam og Paul, barna Mila og Adam og barnepiken Louise. Kan man egentlig kjenne noen godt? Hvorfor utfører folk de handlingene de utfører?

Skrivestilen er distansert og det gjør at det er noe vanskelig å engasjere seg i karakterene. Det er noen forvirrende motsigelser.
Også: De jeg kjenner som har lest boken ser på Louise som et monster. Jeg leser henne som et offer.

Språket er enkelt og ukomplisert. Lullaby er helt greit tidsfordriv, men en bok jeg vet jeg ikke kommer til å lese om igjen.

Bjørn ga boken 6. 
Elise Cathrin likte ikke boka

2016 På engelsk 2018 og norsk 2019 Norsk tittel: Vuggesang  207s

Marianne Augusta

6 kommentarer:

  1. Ok, så dette falt ikke i smak.. Jeg har lest mye bra om denne, men har ikke likt det med babyen, så derfor har jeg styrt unna.
    Jeg har også lest at den blir omtalt som psykologisk thriller.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det kan jo være jeg som reagerer helt annerledes enn allle andre. Jeg har jo ikke alltid rett :)
      Boken er fri for grafiske skildringer av barnemordene. Så den er ikke creepy på den måten.

      Slett
    2. Det er nok ikke alle andre som har likt boka, men den er nok hypet litt opp.. Folk liker nå så forskjellig.;)

      Slett
    3. Heldigvis liker vi forskjellig :)

      Slett
  2. Jeg likte også samspillet mellom menneskene best. Mest interessant var egentlig klasseaspektet. Hvor delt og sårbart det er, spesielt siden jeg omtrent samtidig lest en annen frenchie, Belleguele, Vold, også veldig opptatt av klassesystemet. Skjønner ikke hva de mener når de snakker om psykologisk thriller, ikke noe hvorfor som ble utløst og som spenningsbok fungerte den ikke for meg.

    SvarSlett
  3. Boka fungerer fint som roman, men ikke som spenningsroman. I etetrtid er jeg glad for at jeg har lest den. det har blitt noen fine diskusjoner

    SvarSlett