onsdag 3. juli 2019

Lest i juni og leser i juli













Noen av bøkene jeg leser nå:
Clark-Platts, Alice - The Flower Girls 
Fuggeli, Per - Per dør
Julavits, Heidi - The Folded Clock (fra mai)  
Kitamura, Katie - A separation
Knudsen, Jan Erik - I skyggen av stråleglansen
MvBride, Eimar - The Lesser Bohemians
Shakar, Zeshan - Tante Ulrikkes vei
Yuknavitch, Lidia - The Misfits Manifesto

Lest i jun: 
Niemi, Mikael - Koke Bjørn
Orange, Tommy - There There 
Orleon, Susan - The Library Book  
Saunders, George - Lincoln in the Bardo 
Wolff, Isabel - Vintageaffæren 

Marianne Augusta

fredag 28. juni 2019

Her body and other parties av Carmen Maria Machado

Her body and other stories Carmen Maria Machado
“I believe in a world where impossible things happen. Where love can outstrip brutality, can neutralize it, as though it never was, or transform it into something new and more beautiful. Where love can outdo nature.” 

Her body and other parties er en samling med 8 historier. Historier om kvinner. Om kvinnekropper, kjønn og sex (Obs! Det er ikke erotisk men hverdagsliv sex). Fine ting. Men også om vold, om å ikke bestemme over egen kropp, eget kjønn og eget liv.
Fortellingene har et feministisk perspektiv. Historiene er OM kvinner og ofte om kjærlighetens og kåthetens uforutsigbare konsekvenser.

Flere av fortellingene har elementer av horror og fantasy. Noen av historiene er skikkelig sære og miksen av det realsitiske og surrealistiske tar uventede vendinger. Det er mørkt og originalt. Språket er rått og sårbart og skåret inn til beinet.

Det var ikke alle historiene jeg forsto eller likte, men jeg hadde glede av å lese dem uansett. Boken er ikke perfekt. Den er uperfekt som vi kvinner jo er. Uperfekt og bra nok. Jeg ser fram til å lese mer av Machado. Jeg fikk også lyst til å lese flere novellesamlinger. Og det er en bra bieffekt.

Her body and other parties har underlige og vidunderlige historier som jeg kommer til å lese om igjen. Mens jeg konfronterer mitt eget mørke og viltre kvinneliv.

“Many people live and die without ever confronting themselves in the darkness. Pray that one day, you will spin around at the water’s edge, lean over, and be able to count yourself among the lucky.”

Bokens første historie The Husband Stitch kan leses i sin helhet i Granta 

2017 På norsk i 2019 med tittelen Ekte kvinner har kropper 241s kjøpt på ebay

Marianne Augusta

onsdag 26. juni 2019

The Chalk Man av CJ Tudor

Jeg leser en bok eller to i uka. Det er ikke mye. Men det er nok. Jeg er i en periode hvor de fleste bøkene jeg leser ikke blir favoritter. Jeg blir underholdt, men det er noe som mangler. Sånn var det med The Chalkman også.

Hemmeligheter har det med å bli avslørt
De 5 vennene Eddie Munster, Fat Gav, Hoppo, Metal Mickey og Nicky er 12 år i 1986. En sommerdag finner de biter av liket til en tenåringsjente. Den dødes hode blir ikke funnet.
Vennegjengen bruker kritttegninger som et hemmelig kommunikasjonsmiddel (så de eldre guttene ikke skal forstå og ødelegge).

Eddie er hovedperson og forteller. I nåtid - 30 år senere er han en litt forsoffen ungkar og lærer. En barndomskompisene vil skrive en bok om hendelsene og det vekker til live marerittminner og nye tragedier.
Kritttegninger dukker opp. 30 år senere. Hvorfor?  Og hvor ble det av hodet?

Språket i boken flytter lett. Skrivestilen minner meg om Stephen Kings oppvekstskildringer. Nostalgi ala Stand by me. Stephen King har også en blurb: "If you like my stuff, you´ll like this"

Kapitlene veksler mellom nåtid og fortid.  Jeg koste meg med kapittlene der de er unge. De kapitlene kjennes autentiske og levende.
Kapitlene fra nåtid var dårligere konstruert og gjennomført synes jeg. Det tok litt for lang tid før det ble spennende på det ytre plan. Hovedplottet ble aldri interessant og for mange plottwister gjorde det (forvirrende nok) forutsigbart.

Alt i alt var det grei, men noe lunken underholdning. Og ble det ikke vel mange hemmeligheter? Måtte ALLE ha en hemmelighet?
Det er noen uker siden jeg leste denne boka. Og rett etter lesingen likte jeg den godt, men jo mer jeg tenkte på historien jo mer irritert ble jeg. Usikker på om det handler om boka eller meg så jeg stopper her. 

Anita og Tine er to av mange som har skrevet om denne boka

Debutroman 2017 På norsk 2018 med tittelen Krittmannen 337s  Kjøpt på Ark Østbanehallen (3 for 2)

Marianne Augusta

søndag 2. juni 2019

Lest i mai og leser i juni













Noen av bøkene jeg leser nå:
Clark - Platts, Alice - The Flower Girls
Julavits, Heidi - The Folded Clock (fra mai)  
Niemi, Mikael - Koke Bjørn
Orange, Tommy - There There (fra mai)
Orleon, Susan - The Library Book  
Saunders, George - Lincoln in the Bardo (fra april)


Lest i mai:
Honeyman, Gail - Eleanor Oliphant is Completely Fine
Jackson, Shirley - We have all lived in the Castle 
Jensen, Jens Henrik - Oxen Hengte hunder 
Machado, Carmen Maria - Her Body & Other Parties
Rooney, Sally - Conversations with Friends
Slimani, Leila - Lullaby

Marianne Augusta


mandag 20. mai 2019

Lullaby av Leila Slimani

Den perfekte barnepiken Louise gjør livet lettere for en familie i Paris. Men - en dag dreper hun barna. Hvorfor?

Lullaby er en roman med drap. Boken er ikke spenningkrim eller thriller. Den er et studie i ensomhet og overlevelse. En skildring av depresjon som utvikler seg til desperasjon.

Boken starter med "The baby is dead". Noen ganger dukker det opp en historie hvor du får vite slutten helt på begynnelsen. I Lullaby fungerer det. Historien sugde meg inn og jeg ville forstå hvorfor barnepiken Louise drepte barna hun passet på.

Det mest interessante med Lullaby er karakterene. Samspillet mellom foreldrene Myriam og Paul, barna Mila og Adam og barnepiken Louise. Kan man egentlig kjenne noen godt? Hvorfor utfører folk de handlingene de utfører?

Skrivestilen er distansert og det gjør at det er noe vanskelig å engasjere seg i karakterene. Det er noen forvirrende motsigelser.
Også: De jeg kjenner som har lest boken ser på Louise som et monster. Jeg leser henne som et offer.

Språket er enkelt og ukomplisert. Lullaby er helt greit tidsfordriv, men en bok jeg vet jeg ikke kommer til å lese om igjen.

Bjørn ga boken 6. 
Elise Cathrin likte ikke boka

2016 På engelsk 2018 og norsk 2019 Norsk tittel: Vuggesang  207s

Marianne Augusta